Skip links

Bli bedre kjent med Denofa, med Torgeir Hjertaker og Hege Rivedal Ødegaard

– Har bærekraft i ryggmargen

Ja, det koster mer å importere ikke-genmodifisert og avskogingsfri soya. For Torgeir Hjertaker og Hege Rivedal Ødegaard i Denofa er det en pris de gjerne tar for å sikre bærekraftig matproduksjon for kommende generasjoner.

Det ligger nesten alltid et skip til kai utenfor Denofas fabrikklokaler på Øra i Fredrikstad. Hvert år blir nærmere 450 000 tonn soyabønner skipet inn til dypvannskaia her, fra Brasil og Canada. Inne i fabrikklokalene blir den svært så proteinrike bønnen gjort om til soyaolje, soyamel og lecithin. Produkter som brukes i fôr og næringsmidler.

Helt siden 1912 har Denofa holdt til på Øra. Den gangen var det hvalolje som var hovedråstoffet til bedriften, et råstoff de gjorde om til spisefett. Etter hvert har de bearbeidet både marine og vegetabilske oljer, men siden 2005 er det altså den næringsrike soyabønnen som har vært kjernevirksomheten.

– Proteiner og fett, det er det vi alltid har drevet med, sier fabrikkdirektør Torgeir Hjertaker. Og blir straks supplert av kvalitets- og bærekraftsdirektør Hege Rivedal Ødegaard:
– Det har skjedd mye gjennom Denofas historie, men vi har lange tradisjoner for å omstille oss. Faktisk er vi i ferd med å utvikle enda noen nye proteinprodukter, som vi tenker skal bli et supplement til soyaproduksjonen vår, forteller hun.

 

Denofas hovedprodukt er soyaolje og soyamel, men bærekraftsdirektør Hege Rivedal Ødegaard forteller at Denofa også forsker på nye proteinkilder. (Foto Amaggi).

Unikt sporbarhetsprogram
Vi kommer tilbake til de nye proteinene senere. Først litt mer om soyabønnene som bedriften foredler. De tilhører nemlig den eksklusive to-prosenten av soyabønner globalt som er bærekraftssertifisert og som i tillegg ikke er genmodifisert (GMO). I dette tilfellet betyr det 100 prosent sporbar og avskogingsfri soya.

– Norske myndigheter har siden 1996 forbudt import av genmodifiserte råvarer. Gjennom to tiår har vi utviklet et sporbarhetsprogram for å kunne dokumentere at vi ikke har GMO-bønner i lasten vår. For hvert skip som kommer til Øra har vi en egen bok med dokumentasjon på testing, stikkprøver, renholdskontroller, lasting og omlasting – alt som har skjedd fra bønnefrøene ble sådd til bønnene ankommer fabrikken, forklarer Hege. Torgeir legger til:
– Det er en lang reise fra gårdene i Brasil og hit, og én leveranse kan være gjennom opptil 4000 tester av smått og stort. Vi vet alt om bønnene våre – fra hvilke frø som er sådd på hvilke jorder til hvilke båter som har fraktet dem. Dette må vi vite, for å kunne garantere for dem.

Bærekraftsdirektør Hege Rivedal Ødegaard og fabrikkdirektør Torgeir Hjertaker i Denofa er opptatt av å gjøre soyaproduksjon bærekraftig gjennom hele verdikjeden.

Avskogingsfri soya
Denofa garanterer i tillegg til at gårdene de kjøper bønner fra i Brasil ikke bidrar til avskoging.

– Vi har forpliktet oss til null avskoging. Det betyr at ingenting av det vi importerer, har bidratt til avskoging eller konvertering av areal etter 2008, forteller bærekraftsdirektøren. Denofas fabrikkdirektør utdyper:
– Det å kunne dyrke arealeffektivt er et viktig bidrag til å unngå avskoging. En normalsesong på et jorde i Brasil er opptil tre innhøstinger. Amaggi, vår brasilianske eier, forsker på ytterligere arealeffektivisering og utvikling av ny teknologi, i tillegg til at de bruker mye energi og ressurser på å lære opp bøndene som skal dyrke bønnene, sier Torgeir.

Det er ingen tvil om at dette er noe både han og Hege brenner for. Når de får spørsmålet om hvor klima- og bærekraftengasjementet til Denofa kommer fra, ser de nesten litt undrende ut:
– Bærekraft har ligget i ryggmargen til bedriften i 25 år, og det er helt grunnleggende for vår eksistens. Vi skal bidra til bærekraftig matproduksjon for kommende generasjoner, sier Torgeir.

Bedriften har jobbet mye med å redusere energi- og vannforbruk i produksjonen, samt få ned transportrelaterte utslipp. I 2019 klarte de å kutte dampforbruket pr. prosessert råvare med 15 prosent. De siste ti årene har de halvert vannforbruket. Alle firmabilene til Denofa går på strøm, og de stiller krav til skipene som frakter råvarer inn og ferdigvare ut. I tillegg har de en årlig, intern miljøaksjon, der de ansatte kan komme med innspill til forbedringer.

Soyabønner fra Denofa er rike på proteiner, og kan bidra til at proteinfattig norsk korn kan brukes i kraftfôrproduksjon. (Foto: Amaggi).

Strategisk partnerskap
Høsten 2019 ble Denofa klimapartner. Det var ikke tilfeldig.

– Vi er opptatt av at norsk landbruk og matproduksjon skal være bærekraftig. Da er det naturlig å delta i et nettverk som jobber med det samme som oss. Der kan vi dele erfaringer, snakke konkret om hva vi har gjort og ikke minst lære av hverandre. Skal du være aktiv, må du være det et sted det nytter, sier Torgeir.

I tillegg hadde Denofa et ønske om å komme tettere på lokale, regionale og nasjonale politikere, noe de ser gode muligheter for gjennom klimapartnerskapet.

– Vi prøver å få etablert ny industri på Øra. Nye proteinkilder er ett satsingsområde, å gjøre ikke-resirkulerbart avfall om til biokull og ren gass et annet. I tillegg ser vi på vertikal dyrking, at vi kan dyrke salat i høyden og uten jord, forteller Torgeir Hjertaker.

Blant de nye proteinkildene som Denofa forsker på, finner vi sort soldatfluelarver.

– Disse larvene lever på avfallsstrømmer, og tanken vår er å kunne bruke ulike former for avfall – fra for eksempel oppdrett, slakt og husholdninger – som mat til larvene. Så kan proteinet fra larvene kunne brukes til fôr. Det er sirkulærøkonomi i praksis, påpeker Hege Rivedal Ødegaard.

Men, det er en utfordring – og den ligger ikke i produktutviklingen:
– Regelverket er utfordringen. Per i dag er det samme regelverk for mat til insekter og larver som for mat til hus- og kjæledyr, og dette trenger vi å få endret. Vi kartlegger nå det vi kan for å gi myndighetene data og grunnlag for å vurdere og gjennomføre regelverksendringer. Da er det nyttig å ha kontakt med politikere på ulike nivå, sier Hjertaker – som håper på enda mer og tettere kontakt med det politiske miljøet, men også ulike fagmiljøer, gjennom Klimapartnere framover.

Er dere blitt mer klimabevisst gjennom partnerskapet?

– Vanskelig å si om vi er blitt mer bevisst, men vi håper iallfall at vi er blitt mer kunnskapsrike.

Fakta:

Denofa
Klimapartnerkontakt: Torgeir Hjertaker
Klimapartner siden 10. september 2019
Antall ansatte: 75
Formål: Denofa foredler importerte soyabønner til soyaolje, soyamel og lecithin, produkter som brukes til mat og fôr. Soyabønnene er ikke-genmodifiserte og bærekraft-verifiserte, i den forstand at produksjonen av dem ikke bidrar til avskoging eller konvertering av regnskog i Brasil, som er den viktigste leverandøren til Denofa. All produksjon skjer på Øra i Fredrikstad, der bedriften har holdt til siden 1912.

Les mer om Denofa

Return to top of page